fbpx

Getting Things Done for barn

Inbox - før den tømmes

Inbox – før den tømmes

Hvordan lære barn gode ryddevaner som varer livet ut med Getting Things Done (GTD)?

Jeg har selv praktisert de gode vanene i Getting Things Done (GTD®) siden 2006 og har hatt stor glede av den systematiske tilnærmingen til måten å håndtere oppgaver på.

Min sønn har observert meg og hørt meg snakke om GTD og han har mast på meg siden han var 7 om at jeg skal lære han GTD. Jeg har snakket ved en anledning med David Allen om hvordan man kan lære barn GTD og brukt noen av tipsene hans og utviklet min egen lille tilnærming.

Hvordan gjøre det enkle enklere?

GTD er i seg selv enkelt, men den har et fokus på oppgavehåndtering. En del av GTD er beslutning av hva ting er, hva det betyr og om man skal handle på det eller ikke. Og det er denne beslutningsprosessen jeg har estrahert og introdusert til guttungen.

Inbox Zero – Getting Things Done for barn

Alle småbarnsforeldre møter utfordringer med å få avkommet til å holde rommet sitt ryddig. Og det er i denne sammenheng jeg har utviklet en arbeidsrutine som min sønn kan bruke når han rydder.

Hele uken får han lov til å la vær å rydde, men på lørdager skal rommet ryddes.

Vi har kjøpt en stor gjennomsiktig kasse og merket den Innboks. På lørdagene så samler han leker og ting som er strødd rundt på rommet opp i innboksen. Så tar han opp en og en ting og ser på den og beslutter hva det er og hva han skal gjøre med det.

Bakgrunnen for kassen er;

  • Når ting ligger strødd demotiveres han av alle tingene som ennå ikke er ryddet og gir opp før han har begynt. Rommet oppleves som mer ryddig med en gang.
  • Når tingene er samlet og han plukker opp en og en ting så fokuserer han på den ene tingen og alle de andre tingene roper ikke på oppmerksomhet.

Han bruker tankeflyten som illustrert under:

Hva trenger du?

Du trenger følgende for at dette skal virke etter hensikten:

  • En innboks – gjerne stor og gjennomsiktig slik at fremdriften kan ses underveis.
  • Merkede hyller og skuffer dit lekene skal ryddes til.
  • Søppelposer
  • Skjemaet under kan brukes til å forklare metoden. Skriv ut og skriv på navn.

Last ned flytskjema i PDF

Om du tester metoden så kom gjerne tilbake og fortell meg om hva du synes om den!
Hvilken metode bruker du i dag for å barna til å rydde? !

, ,

10 responser til Getting Things Done for barn

  1. Ole-Jørgen Wilberg 30.10.2012 den 08:40 #

    Ærlig talt.
    Litt avhengig av barnets alder, kan man ikke vente at barnet skal vurdere om en leke vil bli brukt en gang i fremtiden. Dersom guttungen er 18 kan han antagelig vurdere slikt. En 10-12 åring derrimot vil kunne ta kapitale feilvurderinger i forhold til sine leker. Han sitter forran kassen sin og er i ferd med å samle alt i innboksen. Det første han løfter ut er katta. Den er han lei så han legger den i kastesekken. Han er lei og sint på Playstation fordi han kom ikke til neste level i spillet. Da går både spill og stasjon ned i samme sekk som katta.

    GTD er et flott system for voksne mennesker som har levd litt. Barn har en lang vei å gå før de kan foreta de valg GTD forutsetter og som fremgår av skjemaet. Jeg tror det er lurt å la GTD være et verktøy for voksne og ikke utvide det til mer enn det.

  2. Morten P Røvik 30.10.2012 den 09:06 #

    Hei Ole-Jørgen,

    Min tilnærming til dette er: jo tidligere barn lærer at de har valg i hverdagen som de kan fatte, jo enklere blir det for dem å fatte valg senere i livet. Barns valgfrihet er strengt regulert av foreldrene i utgangspunktet og at de kan lære at «disse tingene er dine og du må bestemme hva du skal gjøre med de» – tror jeg er bra. En opplevelse av valgfrihet gjør at de kanskje ikke gjør like mye opprør mot foreldrenes autoritet?

    Min sønn på 9 synes dette er topp. Og han lærer å ta beslutninger. Nå hjelper jeg ham dog i tankeprosessen slik at han ikke kaster en leke han egentlig elsker.

    Slik jeg tenker er det opp til foreldrene å bedømme om hva de tror er godt for sine barn. Barn går i oppveksten igjennom mange faser og grader av modenhet. Om barnet oppleves av foreldrene til å være modent og reflektert nok til å teste ut GTD så ser jeg ingen skade i det. Om det ikke fungerer så er det jo ikke verre enn å la vær?

    I beste fall så får de tidlig inn verktøy i livet som jeg vet vi begge setter stor pris på.

  3. @bjornasm 30.10.2012 den 10:36 #

    Har sett en del på GTD og lignende filosofier, men det som gjør at jeg «gir opp» gang etter gang er følgende:

    1) Det viser seg at jeg bruker såpass mye tid til å vedlikeholde lister, inboxer, utboxer, prioritere osv at det ikke er verdt det.

    2) De er veldig lite fleksible, og ofte opphengte i ord osv (hvorfor i alle dage kalle plastikkboksen til 9’åringen din inbox? Litt tidlig at livet hans skal ligne på en kontorhverdag?)

    Syns at i dette tilfellet kan det være like gjerne å lære ungen disiplin gjennom å måtte rydde rommet selv om det er «the hard way» (uten å putte i eske først). Sannsynligvis vil han spare tid på det også ;)

  4. Morten P Røvik 30.10.2012 den 10:50 #

    Hei Bjørn,

    Her må jeg nok (kanskje ikke overraskende?) være litt uenig med deg.

    1) Om det er slik at du ikke ønsker å bruke tid på å systematisere forpliktelsene dine slik at du ikke går glipp av muligheter eller sørger for at forpliktelsene blir fulgt opp så er GTD kanskje ikke for deg? Det er nå vel engang slik at skal du kunne holde styr på alle ting må du ha et slags system, ikke sant? Og om du frastøtes av systemet eller tilnærmingen er det vel muligens ikke bare systemets feil?

    2) Nå er GTD noe av det mest fleksible du kan tenke deg. Det er en metodikk som kan implementeres i nesten hvilken som helst type virkelighet uavhengig av hvilke verktøy du måtte velge deg. Det at man har en terminologi har bakgrunn i at man må innføre noen nye begreper for å kunne snakke om samme ting. Kunne kalt min sønns innboks for «tenkedunken» så lenge han skjønte hva det var.

    Nå må det disiplin til for at min sønn også skal rydde. Men han rydder rommet definitivt raskere enn før. Og med mindre rot etterpå.

    Igjen, jeg tror ikke GTD er for alle mennesker. Og denne posten er ment som et tips til foreldre som synes dette kan være verdt å prøve. Ikke et diktat som må følges :-)

  5. Lena 01.11.2012 den 10:04 #

    Ypperlig!
    Det er helt riktig at en blir sliten av å se mye rot. Min datter på 9 likte godt denne metoden. Jeg har erfart det samme behovet for system når jeg flytter; mye lettere å pakke ut en ting om gangen enn å tømme eskene i en haug først.

    Takk for tipset.

  6. Morten P Røvik 01.11.2012 den 10:24 #

    Hei Lena,

    Hyggelig du liker metoden. Det er akkurat de samme prinsippene som ditt flytteeskeeksempel bygger på som er brukt her: Hvordan unngå opplevelsen av overveldelse i ryddingen.

  7. Mette 03.01.2013 den 09:41 #

    Hei Morten!
    Dette var en god idé!
    Det er ikke så lett å få mine gutter til å rydde rommet og det blir mye masing. Jeg tror faktisk de minster motet før de har begynt. Det å putte alt i en boks er en lur tanke! Rommet blir fort ryddig og det insprerer vel de fleste.
    Nyttårsforsett … Vi skal prøve!

  8. Morten P Røvik 03.01.2013 den 13:43 #

    Flott! Lykke til!
    Og kom gjerne tilbake hit og fortell hvordan det har gått!

  9. Karl Ivar Refseth 20.02.2016 den 09:53 #

    Jeg prøvde ut dette på min 8 år gamle stesønn. Han litterært hatet å rydde rommet sitt, og det så også ut deretter.. Innstruksen «i dag må du rydd rommet ditt» utløste som regel ganske sinte og frustrerte reaksjoner. Men da vi samlet alt rotet i en stor haug midt i rommet, og han fikk muligheten til å ta opp en og en leke og bestemme om det var kaste/gi bort/ta vare på, våknet han virkelig. Vi jobbet med en og annen liten pause i blant fokusert i 2 (!!) timer, og han hadde det virkelig moro. Jeg var selv overrasket over at han klarte å forbli fokusert så lenge. Resultatet: Mange kjempeglade yngre nabobarn som gledet seg over gaver (som han ikke hadde benyttet på flere år), en relativ full søppeldunk og et fantastisk ryddig og oversiktlig gutterom. Det var helt tydelig at han trivdes bedre der. Han hadde frihet til å finne frem og leke med hvilken leke han ville uten å lete, også ting han hadde helt glemt at han hadde. Rotet kom fort tilbake, siden det jo ofte er en naturlig følge av ivrig lek, men det var ikke noe problem for han å finne tilbake til det ryddige rommet sitt, fremfor alt siden innstruksen «rydd rommet ditt» var byttet ut med «gå inn på rommet ditt og legg fem leker tilbake på den faste plassen sin». Det var noe han gjorde med glede- jeg tror det blant annet er fordi han visste at han ville mestre det, og mestringsfølelse er jo så viktig for barn.

    Jeg er stor tilhenger av å la barn få være barn: Alt de skal lære gjennom lek, altså slik det er naturlig for de å lære, og jeg erfarer dette gang på gang gjennom arbeidet mitt med kreativitetsseminarer i grunnskolen. Jeg er overbevist om at GTD-metodikken utelukkende er en hjelp og støtte for barn, på lik linje med oss voksne, vel og merke tilpasset deres utviklingsstadie. Men selvfølgelig: vi er alle forskjellig, og vi må alle finne ut hva som passer for oss. Jeg opplever ofte at de som uttrykker skepsis ovenfor GTD er de som ikke helt har forstått metoden. Alene et av grunnprinsippene (for oss voksne), «vær sensitiv ovenfor det som opptar oppmerksomheten din» («pay attention to what has tour attention») er et godt eksempel på hvor grundig du kan tilpasse dette til din livsstil og dine behov.

Trackbacks/Pingbacks

  1. Nitimen NRK P1 - Morten P Røvik om GTD - 05.01.2013

    […] Hvordan få barn til å rydde rommet sitt (les bloggpost her) […]

Legg igjen en kommentar


Les vår personvernerklæring og hvordan vi bruker informasjonskapsler/cookies