Denne artikkelen om Kunsten å glemme – med god samvittighet ble første gang publisert i Aftenposten i Jobbseksjonen på søndag 04.10.2015. Se oversikt over alle publiserte artikler her.
Spørsmål: Jeg jobber som mellomleder i en stor bedrift. Min jobb er ansvarsfull og jeg føler at jeg aldri får fri fra den. Spesielt er det slitsomt med alle de uløste oppgavene som står i kø og som aldri tar slutt. Hva kan jeg gjøre?
Hilsen Bjørn
Tankeeksperiment:
Du er hjemme. Det er kveld. I morgen skal du ha med deg en stor eske på jobben. Det er svært viktig at du ikke glemmer den. Hva gjør du for å huske å ta den med? Mange vil svare; “Jeg setter den foran døren” – eller noe tilsvarende.
Hvorfor det? “Jo – så jeg ikke skal glemme den.” Og det er selvsagt sant. Men kun en del av sannheten. Du setter den også foran døren fordi å KUNNE glemme den. For hva hadde skjedd dersom du ikke hadde satt den foran døren? Da hadde du muligens ligget i sengen og stadig minnet deg selv på å huske den. Du hadde kanskje sovet dårligere.
Og kanskje hadde du til og med glemt den morgenen etter.
Kunsten å glemme med god samvittighet
Du setter altså esken foran døren for at du også SKAL kunne glemme den. Glemme den helt til du trenger å huske den. Ikke før. Ikke etter. Men akkurat når du trenger å huske den.
Dette er et av grunnprinsippene i Getting Things Done (GTD) – metodikken.
Få påminnelser om dine forpliktelser når du trenger å få dem.
Hvordan fungere dette i praksis?
For at dette skal kunne fungere optimalt, er det viktig at du jevnlig tømmer hodet for forpliktelser og flytter dem ut til papir – eller til et program eller en app. Deretter må du sørge for å beholde oversikten over forpliktelsene. Se over disse jevnlig, men minst én gang skikkelig i uken. Om du ser over ofte nok, og holder hodet tomt, vil du stole på at alt er ivaretatt – og du kan slappe av. Slik jevnlig sjekk kalles Ukentlig revisjon. Utfører du Ukentlig revisjon jevnlig, vil du kunne ta deg fri fra forpliktelsene og glemme dem med god samvittighet – inntil du trenger å gjøre noe med dem.
Lykke til med Kunsten å glemme!
Morten P. Røvik
