Denne artikkelen om Avbrytelser ble første gang publisert på bloggen i full versjon og en forkortet versjon i Aftenposten i Jobbseksjonen på søndag 9. juni 2013.
Hva gjør avbrytelser med din produktivitet? Og hva kan du gjøre for å unngå de?
Det er mye fint å si om åpent landskap som kontorform: Det fremmer rask og uformell kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom kollegaer, og det er sosialt. Men hverdagen i åpne landskap kjennetegnes også av stadige små og store avbrytelser fra det du jobber med.
Former for eksterne avbrytelser
En avbrytelse kan komme i mange former: En kollega stikker innom for å stille deg et spørsmål eller for å diskutere en sak. Du mottar en telefonsamtale. En epost popper opp på skjermen. Du overhører noe en kollega sier og du engasjerer deg i den samtalen som foregår.
Disse avbrytelsene er ødeleggende for produktiviteten din. Spesielt når du har bestemt deg for å jobbe med en sak du vil få unna.
Hvordan virker en avbrytelse? Vel, er du i flyt-tilstand og hjernen arbeider effektivt, bråstoppes denne prosessen. Du rykkes ut av tankerekken. Deretter bruket du x antall minutter, avhengig av dagsform og genetikk, på å komme tilbake i flyt. Disse minuttene stjeles fra det du jobber med, og din mentale kapasitet til konsentrasjon senkes.
La meg klargjøre: Jeg mener ikke at du ikke skal la deg avbryte av kollegaer. Dette er en del av hverdagen på et kontor. Men du bør være bevisst på hva denne avbrytelsen gjør med deg og din produktivitet.
Løsningen – jobb uforstyrret
De fleste arbeidsplasser med åpent landskap har også stillerom. Bruk dette rommet når du skal jobbe uforstyrret og produktivt. Har dere ikke stillerom? Lag et ”jeg er opptatt”-tegn til kollegaene dine. Ta for eksempel på deg hodetelefoner, eller sett opp et lite “Ikke forstyrr – geniet tenker” – skilt på pulten eller bak på stolen.
Så er det opp til deg å skru av epostmeldinger, sette mobilen på lydløs og gyve løs på oppgaven.
Neste uke skal vi se på en annen form for avbrytelser; selvavbrytelser. Og hvordan du kan unngå dette.
