fbpx

Stressfri skolestart – er det mulig?

 

I alle overganger fra noe kjent til noe nytt har vi mennesker lett for å bli stresset, og jo større overgangen er, jo mer stresset blir vi. Oppstarten av et nytt barnehageår, skoleår eller studieår kan være en slik stressfaktor for oss. Du kan finne en hel skog av velmenende råd og løsninger med et raskt googlesøk på stressmestring, du kan til og med teste hvor stresset du er, men Getting Things Done gir deg den enkleste veien til mindre stress. Du trenger bare ta 3 enkle grep for å snu negativt stress til mestring og overskudd.

Stresset på skolen

Foto: Hordaland fylkeskommune

1. Finn ut hva som har oppmerksomheten din

Altfor ofte går vi rundt og lar uklare og vage forpliktelser til oss selv eller andre forbli uklare og vage. En slik praksis både tapper oss for energi og skaper unødvendig stress. Vi ligger våkne om kvelden og tenker på det, uten å komme nærmere noen løsning. Det forsvinner kanskje fra bevisstheten vår en stund, før det igjen dukker opp og skaper enda mer stress, dårlig samvittighet eller bekymring.

Løsning: Skriv alt ned på en liste. Da mener jeg alt du tenker på og som har oppmerksomheten din akkurat nå. Hvis du har hatt samme tanke mer enn en gang, så er det et tegn på at du kan ha funnet en uavklart forpliktelse. Skriv den ned. Gå deretter gjennom listen og finn ut hva du kan gjøre med hver enkelt ting. Hvis du ikke hadde noe annet å gjøre enn å sørge for fremdrift på denne løse tråden i livet ditt, hva ville du gjort da? Når du har laget en slik neste handling for alle tingene på listen, og vet hva du kan gjøre med dem, vil stressnivået gå ned.

Eksempel:
Finne tid til å handle sekk og klær sammen med ….
Ringe kontaktlærer ang behov for …
Sende melding til … ang besøk etter skoletid.

2. Ikke lag problemer – lag prosjekter

Jeg vet bedre, men likevel hender det at jeg havner i denne fella selv. I møte med en vanskelig situasjon begynner jeg å peke på problemene.
Har du noen gang gjort det samme?

«Jeg kan ikke gjøre noe mer fordi læreren/rektor/skolen er helt håpløs.»
«Hvis det bare hadde vært flere gutter/jenter/musikkinteresserte/sportsidioter i klassen, så hadde det vært mye enklere å finne venner.»
«Hvis vi bare hadde hatt bedre råd…»
«Hvis bare…»

Når vi bare fokuserer på omgivelsene eller hva de andre burde gjøre mer eller mindre av, så ender vi opp med å lage problemer. Getting Things Done viser deg hvordan du kan få ting til å skje ved å fokusere på hva du kan gjøre selv, akkurat her og nå.

Løsning: Prøv å forestille deg en fremtid hvor problemet er løst. Hva er det egentlig du ønsker å oppnå for deg selv (eller for barnet ditt)? Når du er helt sikker på at du vet hvilket utfall du ønsker å oppnå, bestem én neste handling som kan ta deg et skritt nærmere dette målet. Det er det hele. Du trenger bare én neste handling for å ha mer oversikt og kontroll. Du trenger ikke engang vite hvordan du skal komme helt i mål. Så lenge du har en neste handling, så vet du at du er på vei, og du har et prosjekt. Skriv ned prosjektene dine på en liste, slik at tenkejobben du nå har gjort ikke er forgjeves.

Eksempel:
Sørge for at utstyr, sekk og nye klær er på plass til skolestart
Arrangere piknik for klassen med foreldre og søsken

3. Revider jevnlig

Det burde egentlig være en selvfølge, men dette punktet er en konstant feilkilde for folk som ønsker å stresse mindre. De gjennomfører punkt 1 og 2, lager neste handlinger og prosjekter – men glemmer å gjennomføre en jevnlig revisjon av dem. Hjernen vår er nemlig laget slik at hvis den ikke stoler på at du får gjort det du har bestemt deg for, så lager den en mental kopi av forpliktelsen. Disse mentale kopiene dukker opp i tide og utide, uten mål og mening, og skaper bare stress, bekymring og dårlig samvittighet. Faktisk er vi tilbake der vi startet, og innsatsen vi la ned på de forrige punktene mister mye av sin hensikt. Heldigvis er det en enkel måte å forhindre at disse mentale kopiene dukker opp.

Løsning: Når du definerer neste handlinger og prosjekter – skriv dem ned et sted hvor du har dem tilgjengelig. Det kan være på en notisblokk du har med deg i veska, på en listeapp på telefonen, i kalenderen din, eller et annet sted. Det viktige er at de er tilgjengelig for deg der du er, og at stedet du velger å ha dem på fungerer for deg. Sjekk de neste handlingene dine daglig, og prosjektene dine ukentlig.

Den daglige revisjonen minner deg på alt det du har definert som handlinger som må gjøres, slik at du kan ta gode valg om hvordan du skal bruke tiden din. Poenget er ikke at du da må gjøre kun det som står på listen, poenget er å ta bevisste valg om hva du velger bort. Når du gjør det, reduserer du stressnivået ditt betraktelig med tanke på alt du ikke får gjort i løpet av en dag.

Den ukentlige revisjonen sørger for at du har fremdrift på alle dine prosjekter. Som et minimum, sørg for at alle prosjektene fortsatt har en neste handling definert og skrevet ned. Dette blir da et sikkerhetsnett for deg, som sørger for at selv i de travleste ukene så får du revidert og kommet deg ajour med det som er viktig for deg.

Lykke til!

Hilsen
Espen Agøy Hegge
Certified GTD Trainer

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar


Les vår personvernerklæring og hvordan vi bruker informasjonskapsler/cookies